Lei..

E så lei krangling eg spyr... eg prøve å gå vekk, men ke ska eg jør når krangelen boksavlig talt forfølge meg? eg forsvare meg sjøl, eg snakke rolig og prøve å iche bli sur å iche få den andre t å bli men neida... eg gjør jo bare feil... eg e jo dattera fra helvete som hate sin egen bror og ikke vil snakka med han... Det er eg som he blitt smelt inn i veggen å blitt tatt tak i flerne gange, men koffor ska eg tilgi uten vidare? eg tiolgir faen iche ein person som iche he bedt om tilgivelse... !! eg e så lei av å føla meg liten å ubetydningsfull, eg e såra å nedbrutt, men det e jo ingen som skikkelig fatte det. Eg hadde det godt ein periode, men nå står d i stor fare for å unslippa meg og, nettopp pga krangling... eg hate meg sjøl, eg sko ønska eg iche va meg sjøl... at eg va en annen, en annen plass... eg vil begynna på ny, eg vil... eg vil tenka på meg sjøl mer.... eg forstår frustrasjonen men du forstår kje min, eg tilgir iche uten at personen he jobba for det, ke du tror? eg e jo heilt lik deg! du snakke kje med nåken av søsknå dine, å du he 9... eg he 4 å snakke kje med ein... du e verre enn meg, innse det! eg e deg, bare bedre. La meg vær, vis du iche en gang klare å ta hensyn t meg når eg har det så værst som mulig så vil eg snart kje ha mer med deg å jør heller. Det smerte for mye, dette livet... men ka anna kan eg gjør en å venta... venta på et lite lysglimt nå når alt e svart....