Tomhet

Har du nåken gang følt deg kvalt uten at det e nåke som helst gale med deg? du får ikke puste skikkelig å det finnes ingen kur en å vente? ingen matlyst, kvalm med tanke på at som skal inn gjennom munn, mat, drikke, snop, alt... du vil alt skal stoppe, du vil alt skal gå tilbake, men samtidig vil du ikke alt skal bli som før... ingenting e godt nok, alt gj.r vondt for alt minne deg om smerten i brystet som vekke deg midt på nattå og tårene begynne å trilla... du vil skrika, men har ikke muligheten, å selv om du hadde det er du redd ingenting vil komme ut... alt du gjør er å ligga i timesvis å stirre i veggen, du prøver så godt du kan for å få tiden til å gå raskere slik at du kan legge deg igjen så dagene går. men selv i drømmen blir du gjemsøkt. Du vil ikke gi slipp, men du vet du vil bli slipt løs så samme hva du vil betyr ingenting... Du vet hva som er det beste for deg, men du vet ikke hvordan du ska si det, mest pga du vil ikke si det men igjen sp vil du ikke bli fortalt d heller, selv om du vet hva som vil skje...

et iskaldt blikk, med noe lignendes hat i blikket. en iskald stemme som sier hadet og en iskaldt hand som ikke presser tilbake... alt jeg ville ha var å bli elsket tilbake.

jeg sitter å tenke, å jeg klarer bare å tenke på hva JEG har gjort gale... jeg vet at jeg ikke er den eneste skyldige, men alt jeg klarer tenke på er hvor ille en person jeg er. jeg vil forsvinne... jg vil vekk, men jeg vil samtidig være hjemme... alt er forvirrende å alle spør til hver en tid. "går det bra?"... å de sier "smil litt da"... jeg har ikke noe å smile av.... jeg har vondt. å jeg vil du også skal ha det vondt. jeg vil vite at du har det vondt, jeg vil vite at vi er like å at begg ligger å gråter av smerte. men i mitt hodet er det vare jeg som gjør d... i mitt hodet er du kald, med et blikk av is som sier med hat "la oss heller prøve å være venner". jeg vil ikke være venner... vi hadde en avtale, en avtale jeg ble frigjort fra av min bestevennine. men Jeg holder løftene mine, men det kommer til å ta tid før eg klarer å oppfylle det.

Jeg lurer på hvordan hlgen kommer til å gå. skal jeg rydde for å ha noe å gjøre på, skal jeg gå en tur, skal jeg være sosial? ta meg en tur ut med familie og venner, kjenne kjærligheten fra mine nære? jeg føler meg nummen, alle mine favoritt sanger minner meg om deg. min favorit bok minner meg om deg fordi du kjøpte den til meg, favorit smykke mitt er det du kjøpte til meg rett etter vi ble sammen.

følelsen av å bli liggende alene framover, smerter. å ikke ha de store kraftige hendene dine i mine. ikke kjenne leppene dine mot mine eller på pannen min. å ikke kjenne armene dine rundt meg lenger, ikke se det spesielle blikket som var reservert til meg lenger, det som alltid gjorde meg så flau... det er så mye, så alt for mye som jeg vil savne... som jeg allerede savner...

Jeg vet ikke hvor mye jeg klarer... alt jeg har vært gjennom, alt jeg ikke klarer å legge fra meg... alt.... jeg er tom....